1. Opprinnelsen til arbeidernes dag
Opprinnelsen til Kinas arbeidernes dag kan spores tilbake til 1. mai 1920, da den første 1. mai-demonstrasjonen fant sted i Kina. Demonstrasjonen, organisert av China Federation of Labor Unions, hadde som mål å fremme arbeidernes rettigheter og forbedre deres arbeidsforhold. Siden den gang har 1. mai blitt feiret som arbeidernes internasjonale dag over hele verden, og Kina har utpekt dagen som en offisiell offentlig fridag for å hedre og anerkjenne arbeidernes bidrag til samfunnet. I 1949, etter etableringen av Folkerepublikken Kina, erklærte den kinesiske regjeringen 1. mai som en nasjonal fridag, noe som tillot arbeidere å ha en fridag og feire sine prestasjoner. Under kulturrevolusjonen fra 1966 til 1976 ble høytiden suspendert på grunn av regjeringens ideologiske holdning mot alt som ble sett på som borgerlig. Etter reformene i 1978 ble imidlertid høytiden gjeninnført og begynte å få mer anerkjennelse. I dag varer Kinas arbeidernes dag i tre dager fra 1. mai til 3. mai, og er en av de travleste reiseperiodene i året. Mange benytter seg av frien til å reise eller tilbringe tid med familiene sine. Alt i alt fungerer Kinas arbeidernes dag ikke bare som en feiring av arbeidernes bidrag, men også som en påminnelse om viktigheten av å fortsette å forbedre arbeidsforholdene og beskytte arbeidernes rettigheter.